2002
Norges landbrukshøgskole, Ås
Rapport nr. 1/2002
ISBN 82-483-0013-7

93 sider
Fulltekst (7.91 Mb)


Professor Oddvar Haveraaen gikk over i pensjonistenes rekker høsten 1997. Da hadde han vært ansatt nær sagt sammenhengende ved Institutt for skogskjøtsel, senere Institutt for skogfag, fra 1958. Historisk sett er dette en hendelsesrik periode i norsk skogbruk som har vært preget av omfattende rasjonalisering og mekanisering. På 1970-tallet vokste det fram en motreaksjon som tok utgangspunkt i problemene med flerbruk, naturvern og bevaring av biologisk mangfold i et, etter manges syn, for sterkt skjematisk og teknisk preget skogbruk. På slutten av 1990- tallet kan vi si at disse to bølger på det nærmeste smeltet sammen til et omforent kompromiss om standarder for et bærekraftig skogbruk. Det har utvilsomt vært en utfordring å utvikle skogskjøtselen i det sterke spenningsfeltet som har eksistert. Professor Oddvar Haveraaen har i en stor del av karrieren stått midt i dette spenningsfeltet når han underviste studentene i skogskjøtsel.