UMB hovedside

Institutt for naturforvaltning
· Hovedsiden
 · Publikasjoner
  · Bøker

· En side opp
Oppdatert 26.07.2010
av O.W.Røstad
 

Institutt for naturforvaltning (INA)


Bjørn Ove Johnsen (redaktør), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit, S. J.
- Effekter av vassdragsregulering på villaks

Vannkvalitet og smoltproduksjon
2010
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø
ISBN 978-82-93068-12-9

111 sider
Fulltext pdf



Hensikten med denne boka er å gi en oversikt over virkninger av vassdragsregulering på norske laksebestander og om tiltak for å kompensere for skader. Med bakgrunn i dette og i opplysninger fra en del enkelt-vassdrag som beskriver hvorfor det har gått dårlig med laksebestanden i noen regulerte elver mens bestanden har klart seg godt i andre, har vi vurdert laksens framtid i regulerte vassdrag.

Vassdragsreguleringer påvirker fysiske forhold i vassdrag og fjorder, fører til endringer i vannføring, vanntemperatur og isforhold og kan også påvirke vannkvaliteten. Slike endringer kan få betydning for mange bunndyrarter som er viktige næringsdyr for laksunger. Vassdragsreguleringer kan ha innvirkning på oppvandringsforhold og gyteforhold for voksen laks, på egg- og yngelutvikling, på oppvekstforholdene for laksunger og på smoltens ogvinterstøingens utvandringsmuligheter. På lengre sikt kan en regulering føre til bestandsendringer.

Negative virkninger av vassdragsreguleringer kan reduseres ved tiltak som for eksempel miljøtilpasset drift av kraftverk, fiskeutsettinger, bygging av fisketrapper, terskler, minstevannføring og l ok k ef lo m me r.

Erfaringene viser at mye kan gjøres i regulerte vassdrag ved godt samarbeid mellom regulanter, grunneiere, fiskeinteresserte og myndigheter. Framtidige tiltak må i høy grad innrettes mot forbedring av miljøforhold for naturlig reproduksjon og overlevelse for å bevare de enkelte laksebestandene.

Mange reguleringer åpner for muligheter til å ta vare på fiskeinteressene gjennom et "laksevennlig" manøvreringsreglement. Samtidig har den nye energilovens muligheter for effektkjøring gitt nye utfordringer. En stabil minstevannføring som gir vanndekt areal over det meste av elve-senga er viktig for å gi god produksjon av næringsdyr og god overlevelse for fisk. En høy minstevannføring kan dempe virkningene av effektkjøring og i tillegg bidra til å sikre oppgang av laks på elvestrekninger med redusert vannføring.


Institutt for naturforvaltning
Postboks 5003
1432 Ås
Tlf: 64 96 58 00
Faks: 64 96 58 01
E-post: ina@umb.no
 
Besøksadresse/varelevering:
Sørhellinga
Høgskoleveien 12, 1430 Ås
Kart: (bygning nr. 55)